Treningsterapi

For de fleste pasienter vil et treningsopplegg som omfatter både styrke og kondisjon være gunstig. Sistnevnte kan gjøres på mange måter og på flere nivåer av intensitet. Eksempelvis, gåturer, intervalltrening, svømming og sykling. Mange pasienter lurer på hvilke aktiviteter de kan gjøre i forbindelse med sin skade uten å forverre plagene. Dette er veldig individuelt og kommer helt an på plagen som representeres, men i hovedsak ønsker man å finne veier rundt problemer sånn at pasienter kan være så aktive som mulig.

 

Generell styrketrening

For mange pasienter kan et generelt treningsprogram med enkle øvelser være en viktig del av veien mot en smertefri hverdag. Mange pasienter ønsker å trene hjemme og da kan det være mer aktuelt å gjøre øvelser som ikke krever å være medlem på treningsstudio. Det er mye som kan gjøres bare med kroppsvekt, men det er i noen tilfeller gunstig å gå til innkjøp av strikk og eller manualer.

 

Eksentrisk trening

Eksentrisk trening har i mange år vært standarden for seneproblematikk som jumpers knee, tennis albue, achilles etc. Eksentrisk trening betyr at man kun gjør den bremsende/senkende delen av en bevegelse og fører dermed til at man kan belaste tyngre uten å gjennomføre den konsentriske (løftende) delen av bevegelsen.

 

Tung langsam (Heavy slow)

Tung langsam eller heavy slow resistance training er en treningsform for seneproblematikk som har blitt forsket på i de siste årene. I heavy slow skal øvelsene gjøres som navnet tilsier, tungt og langsomt. Langsomt fordi dette øker tiden som senen belastes og i tillegg kan også den konsentriske delen av øvelsen gjøres. Dette fordi i mange tilfeller er raske bevegelser som fører til problematikken i senen. Ved å redusere hastigheten kan man dermed også gjøre den konsentriske (løftende) delen av bevegelsen. Det legges også opp til en progresjonsform hvor repetisjoner senkes og belastning økes for å gradvis belaste den aktuelle senen mer og mer.

 

Tverrfriksjonsbehandling

Tverrfriksjonsbehandling er en behandlingsmetode som fungerer både som behandling og diagnostisk verktøy. Sener, muskler eller ledd kan ved friksjonsbehandling oppleve en bedøvende effekt. Dette betyr at man etter 7-8 minutter med tverrfriksjoner av den aktuelle strukturen som er problematisk kan gjøre undersøkelsen på nytt og se om dette har ført til smertelette. I tillegg til den diagnostiske effekten har friksjonsbehandling som mål å føre til tilheling av vevet i seg selv ved å påføre en lokal betennelsesreaksjon som over tid fører til tilheling. Friksjonsbehandling kan være smertefullt da man ofte jobber mot det området som er mest irritert på senen/muskelen eller leddet.

 

Trykkbølgebehandling (ESWT)

Dette er en behandlingsform som har kommet i de siste årene og fungerer mer eller mindre som en kraftigere type friksjonsbehandling ved hjelp av mekaniske bølger. Forklaringen på hvorfor det fungerer er i likhet med friksjonsbehandling rettet mot påført betennelse på områder som trenger mer blodtilførsel (sener har naturlig mindre av dette) og at man dermed kan få en tilhelingseffekt. For trykkbølgebehandling sies det at man kan oppleve en etter-effekt på et par måneder. I likhet med friksjonsbehandling kan trykkbølgebehandling oppleves som smertefullt.

For mer informasjon:

www.ergomove.no

www.enimed.no

 

Manipulasjon

Manipulasjon av nakke, brystrygg og korsrygg er et verktøy som har fått blandet kritikk og er omdiskutert grunnet mange ulike forklaringsmodeller. For enkelte pasienter kan dette føre til veldig gode resultater, men for andre oppfattes manipulasjon som skummelt og risikofyllt. For noen tilstander, for eksempel kink i nakke/rygg eller såkalte «låsninger» i brystrygg ha god effekt.  Det vil brukes ulike framgangsmåter avhengig av bildet som presenteres i undersøkelse og pasientsamtale, og det er ønskelig å måle bedring etter hver manipulasjon for å se om det fører til bedring eller forverring. Faktorer man ser etter for å avdekke om dette fungerer er naturlig nok grad av smerte men også økt bevegelse. Man kan av og til oppleve stølhet eller ettersmerte som følge av denne typen behandling.

Manipulasjon er ikke bare rettet mot ryggsøylen, men også andre ledd. I for eksempel kneet kan man få en låsning som følge av at en meniskbit eller et løst legeme havner i klem mellom leddflatene. En manipulasjon av det aktuelle leddet kan føre til at den løse biten legger seg en plass hvor den ikke havner i klem lenger og den naturlige bevegelsen ikke lenger blokkeres. Løse legemer kan være et problem i hofte, kne, ankel og albue. En manipulasjon kan også brukes i ledd hvor for eksempel leddbånd har klistret seg til ben og fører til nedsatt bevegelse. En manipulasjon er i hovedsak en kjapp bevegelse som i slutten av den naturlig leddbevegelsen.

 

Moblisering

Mobilisering er en benevnelse som omfatter å økte bevegelsen i et eller flere ledd. Manipulasjon er et eksempel på en type mobilisering men ofte kan også mildere teknikker brukes for å oppnå ønsket effekt. Enkelte ryggplager responderer bedre på mildere framgangsmåter enn raske og kraftige.

Et eksempel på mobilitet er småbarn som sitter i dyp knebøy og leker i sandkassa. Enkelte av oss klarer ikke å gjennomføre dette i voksen alder. Dette betyr at vi kanskje mangler bevegelighet i flere ledd, balanse, koordinasjon og eller styrke til å sitte i en dyp knebøy. Alt dette kan trenes opp. Det er ikke nødvendigvis sånn at man får plager selv om man ikke klarer å gå ned i dype knebøy, men det kan være en indikator på at man mangler en eller flere av elementene som ble nevnt tidligere og at de kan være faktorer som påvirker problematikken.

 

Vurdering for injeksjonsterapi

Enkelte plager kan være gunstige å referes til injeksjonsterapi av for eksempel kortison eller lokalbedøvelse. Frossen skulder og andre leddbetennelser responderer veldig godt på kortison og kan derfor være ønskelig å sendes på dette allerede etter første konsultasjon. I enkelte tilfeller kan plager som ikke blir bedre av generell fysioterapi være aktuelle for injeksjonsterapi.